Gratis advarsler: EUs strategi truer Østerrikes suverenitet!

Gratis advarsler: EUs strategi truer Østerrikes suverenitet!

Österreich - 27. mars 2025 presenterte EU-kommisjonen "EUs forberedelsesforeningsstrategi", som ble designet i Europa som svar på de komplekse trusler om grenseoverskridende. Kritikere som Harald Vilimsky, delegasjonssjefen for friheten i Europaparlamentet, uttrykker bekymring for implikasjonene av denne strategien. Vilimsky anklager EU for å bruke dette initiativet om natioale ferdigheter fra medlemslandene og gripe inn i sensitive områder. Spesielt ser han dette som farlig for den nasjonale suvereniteten og nøytraliteten i Østerrike, siden han er overbevist om at EU bruker kriser som en unnskyldning for å utvide sin makt.

I følge en rapport fra den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö, som ble presentert i oktober 2024, understreker presset for å styrke Europas vilje til krise og forsvar. Dette skjer spesielt i sammenheng med russisk aggresjon mot Ukraina. Strategien sørger for styrking av fremover -looking og forventer ferdigheter, så vel som behandling av nye trusler innen kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk sikkerhet. I tillegg skal tiltak for å støtte populære medisinske mottiltak mot helsetrusler utvikles.

Kritikk av EU og GSVP

Vilimsky kritiserer ikke bare strategien som presenteres, men også det faktum at EU ikke aktivt har arbeidet med kriseforebyggingen i fortiden, men i stedet godkjent en opptrapping av konflikter, for eksempel krigen i Ukraina. I sin påstand til EU etterlyser han en retur til det opprinnelige mandatet, freden, sikkerheten og samarbeidet. For ham er de -oppstilling og diplomati nøkkelen til å opprettholde suvereniteten og uavhengigheten til medlemslandene.

Konteksten av denne debatten kan også vurderes innenfor rammen av Common Security and Defense Policy (GSVP), som er en del av EUs Common Foreign and Security Policy (GASP). Denne politikken tar sikte på utvikling av en europeisk sikkerhets- og forsvarskultur og har utviklet seg betydelig siden det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022. GSVP langs det faste juridiske grunnlaget for Lisboa (2009) -kontrakten har gjort det mulig for EU å styrke sin forsvars- og sikkerhetsstruktur.

GSVP sørger også for nær samarbeid med internasjonale partnere, inkludert NATO. Når det gjelder de militære og ikke-militære truslene, understreker årsrapporten 2023 om GSVP behovet for omfattende forberedelser til et bredt utvalg av utfordringer som desinformasjon, cyberangrep og økonomiske pressemidler. Disse truslene understreker relevansen av den nye strategien og behovet for å videreutvikle EUs forsvarsferdigheter.

Outlook og fremtidige tiltak

Som en del av 2025-arbeidsprogrammet planlegger EU-kommisjonen å iverksette tiltak som er ment å styrke en Europa-hele vilje til krise. Dette inkluderer blant annet innføring av en "sikkerhets- og ambassasjesjekker" og utvikling av felles standarder for å takle krisen. I tillegg søkes det en europeisk sivil beskyttelsesmekanisme som fremmer koordinering mellom militære og sivile tjenester.

Vilimsky og andre kritikere frykter at tiltakene som er nevnt ovenfor, kan endre EUs sikkerhetspolitikk betydelig og sette medlemsstatene uavhengighet og suverenitet betydelig. Fremtidige debatter vil måtte vise om EU er i stand til å finne en balanse mellom nødvendig vilje til å forsvare og bevaring av nasjonal suverenitet.

For more detailed information on the ongoing development of the EU strategies, you can report the reports on the websites of Europaparlamentet og eu factsheets Les