Dommer Borowsky og de naturlige rettighetene: et vendepunkt for Thuringia?

Dommer Borowsky og de naturlige rettighetene: et vendepunkt for Thuringia?

Erfurt, Deutschland - Fokus for den aktuelle juridiske debatten er Erfurt tingrett, som under formannskap av dommer Martin Borowsky gir en ny dimensjon i to oppsiktsvekkende avgjørelser. Disse dommene, som ble felt 2. og 17. oktober 2024, refererer til de såkalte "diesel -sakene" og har avvist diskusjonen om naturens rettigheter i Tyskland. Borowsky og retten hans har bestemt at naturen ikke bare har rettigheter, men at de også må tas betydelig i betraktning i erstatningskrav. Spørsmålene om den rettslige uavhengigheten og den eneste dommerens rolle kaster en skygge på disse bemerkelsesverdige beslutningene.

Dommene er ikke bare juridisk betydningsfulle, men også et tegn på økende kompleksitet i rettspraksis. I begge tilfeller bestemte ikke hele kammeret, men en eneste dommer, som reiser spørsmål om ansvaret og sakens grunnleggende betydning. I henhold til lovkravene skal kammeret ha overtatt sakene fordi de går utover de enkelte sakene. Uteleggelsen av en mal til Den europeiske domstol (EU) reiser også spørsmål: Hvorfor ble denne muligheten ikke brukt til å skape klarhet om naturens rettigheter på europeisk nivå? Avgjørelsene kan muligens påvirke partenes rett til rettferdighet, som stiller spørsmål ved rettens troverdighet.

Juridisk opplæring og rettslig ansvar

I den andre avgjørelsen fra LG Erfurt vektlegges behovet for juridisk opplæring for å fremme naturrettigheter. Domstolens argument om at Richter har ansvar overfor samfunnet kan imidlertid anses som problematisk. Borowsky blander personlige og institusjonelle dimensjoner av sin rolle her, noe som fører til en diffus forståelse av ansvar. Den rettslige uavhengigheten kan være i faresonen hvis dommerne ser seg utover loven som designer av sosial virkelighet. Slik handling kan undergrave rettsvesenets nøytralitet og uskarpe grensene for rettsmakt.

Dommene fra LG Erfurt er derfor ikke bare juridiske avgjørelser, men også en oppfordring til refleksjon rundt dommerees rolle i dag. Selv om anerkjennelsen av rettighetene til naturen kan være fremgang, gjenstår spørsmålet hvordan disse rettighetene kan bevares innenfor rammen av et system med under konstitusjon, uten å sette rettsvesenets uavhengighet. Det thuringiske rettsvesenet er derfor fokus for en opphetet debatt om loven og ansvaret i Tyskland.