Tenker nye aldersgrenser: Diskriminering eller nødvendig orientering?

Tenker nye aldersgrenser: Diskriminering eller nødvendig orientering?

Den sosiale oppfatningen av alder har endret seg mye de siste årene. Mens alder tradisjonelt blir sett på som et stivt antall i passet, blir det stadig tydeligere at virkeligheten er mer sammensatt. Sosiologens professor Claudia Vogel fra Neubrandenburg University of Applied Sciences og professor Harald Künemund fra University of Vechta diskuterer nå hvordan aldersgrensene i vitenskap og samfunn kan defineres mer presist og tilstrekkelig.

I sin nåværende hovednotat om gerontologi og geriatrisk kongress i Kassel, diskuterer de to ekspertene at alderskategoriseringene ofte er problematiske. Disse grensene, det være seg begynnelsen på obligatorisk skolegang eller standard aldersgrensen for pensjonsreferanse, kan ikke bare betraktes som diskriminering, men også tjene som nødvendig orienteringshjelpemidler. I følge Vogel settes begynnelsen på det høye varselet ofte vilkårlig på 80 eller 85 år uten å ta hensyn til de individuelle realitetene i livet.

Den mangfoldige rollen til aldersgrenser

En sentral kunnskap om de to forskerne er at aldersgrensene oppfyller forskjellige funksjoner. De kan tjene som en orientering og være nødvendige for å bestemme visse sosiale regler. Likevel bør diskusjonen om aldersgrenser ikke bare ledes ut av økonomiske hensyn. "Aldersgrenser blir kontinuerlig forhandlet og tilpasset," forklarer Vogel. Imidlertid blir det ofte ikke tatt i betraktning at de også kan tjene beskyttelsen av visse grupper av mennesker.

Künemund påpeker at å bestemme aldersgrenser som obligatorisk skolegang eller valgbarhet er viktig for å sikre lik behandling i samfunnet. Det handler om at ulemper kan unngås gjennom klare regler. Begge forskere tar til orde for at fremtidig forskning ikke skal være fokusert på kalenderalder. I stedet ville det være mer fornuftig å se på spesifikke livsfenomener som kognitive forandringer eller sosial isolasjon hos eldre mennesker.

Målet med dette argumentet er et differensiert syn på alder. Det er viktig for de to forskerne at aldersgrensene ikke bare oppfattes som en stiv ledetråd, men at de blir forstått i sammenheng med individuelt liv. Dette kan tilby et nytt perspektiv på aldring og de tilhørende utfordringene.

Om forskerne

Professor Claudia Vogel har holdt styreleder for sosiologi og kvantitativ samfunnsforskning ved Neubrandenburg University of Applied Sciences siden 2021. Før det ledet hun den tyske alderdomsbasen og er aktiv i forskjellige spesialistkomiteer. Professor Harald Künemund, som har jobbet ved University of Vechta siden 2006, har tidligere undersøkt Free University of Berlin og fokuserer på sosial deltakelse fra eldre mennesker og forskning på aldring.

De to ekspertene er enige om at en omfattende diskusjon om aldersgrenser er nødvendig for å imøtekomme behovene og realitetene til den eldre generasjonen. Disse dialogene kunne ikke bare gi viktige impulser i vitenskap, men også i det store samfunnet. For mer informasjon, kan de detaljerte hensynene til de to forskerne bli funnet for eksempel på idw-online.de