Smarttelefoner på barnerommet: en forbannelse eller en velsignelse for våre små?

Smarttelefoner på barnerommet: en forbannelse eller en velsignelse for våre små?

Bruken av smarttelefoner og deres effekter på barn var hovedtemaet på en aktuell diskusjonskveld av Niederösterrikske Arbeidstakerforening (NÖAAB). Under tittelen "Utveksling av ord" samlet medlemmene seg for å snakke med eksperter, inkludert: Andrea Buhl-Aigner og Claudia André å diskutere spørsmålene om moderne medieforbruk.

Møtet diskuterte de sosiale og psykologiske konsekvensene av smarttelefoner for barn og unge. Andrea Buhl-Aigner advarte om at en avslappet tilnærming til mobiltelefoner og nettbrett i familier er avgjørende. Hun oppfordret foreldre til å ikke belønne barna sine med smarttelefoner eller bruke dem som straff for å fremme et sunt og bevisst forhold til teknologi.

Ansvar for foreldre og skoler

Ansvaret foreldrene må ta på seg i det digitale rommet ble fremhevet av Buhl-Aigner. Hun oppmuntret til å fungere som rollemodeller og søke hjelp hvis tegn på atferdsavhengighet eller tap av kontroll oppstod. Claudia Andre tok til orde for individuelle løsninger i skolen i stedet for å prøve å pålegge generelle retningslinjer. Hun ba om ytterligere støtte til lærere for å bedre håndheve forskrifter om mobiltelefonbruk.

Diskusjonen bekreftet den økende betydningen av mobiltelefonbruk i skolesammenheng. Christiane Teschl-Hofmeister, regional formann i NÖAAB, refererte til tiltak som allerede er initiert av delstaten Niederösterreich og Utdanningsdirektoratet for å fremme ansvarlig bruk av smarttelefoner i skolene. Informasjonsmateriell tilbys i samarbeid med eksperter for å støtte både lærere og foreldre.

Et tilbakeblikk på unges mediebruk

Et annet aspekt ved diskusjonen om bruk av smarttelefoner ble støttet av aktuelle studier og ekspertuttalelser om mediebruk blant unge. I følge en studie fra DAK og Universitetssykehuset Hamburg Eppendorf 2024 har visse avhengighetsproblemer innen spill og sosiale medier redusert noe, men er fortsatt over nivået i 2019. Over 25 % av 10 til 17 åringer bruker sosiale medier problematisk, med rundt 5 % som anses som avhengige. I gjennomsnitt bruker tenåringer mer enn 2,5 timer per ukedag på sosiale medier, en halvtime mer enn for fem år siden.

Eksperter advarer om at denne intensive bruken dessverre ofte er forbundet med negative effekter. Nevrobiolog Martin Korte bemerket at sosiale nettverk kan ha en negativ innvirkning på kreativitet og personlige interaksjoner. Den amerikanske psykologen Jean M. Twenge snakker om en bekymringsfull økning i depresjon blant tenåringsjenter i forbindelse med smarttelefonbruk. Bruken av manipulerende design i apper anses også som problematisk. Plattformer bruker teknikker som retter seg mot belønningssystemet i hjernen, noe som resulterer i at barn og unge bruker mer og mer tid på disse plattformene.

Anbefalinger for sunt medieforbruk

Blant de anbefalte retningslinjene for bruk av skjerm, anbefales det å begrense tiden barn tilbringer foran skjermer. Barn under tre år bør ikke få noen skjermtid, mens maksimalt 30 minutter per dag anbefales for barn mellom tre og seks år. Anbefalingene går videre og setter maksgrensen til 45 minutter for aldersgruppen seks til ni år. Eksperter er enige om at klare regler og en medfølgende foreldrerolle er avgjørende for å veilede barn trygt gjennom den digitale verden.

Samlet sett krever diskusjonen om smarttelefoner og deres effekter på barn et høyt engasjement og ansvar fra både foreldre og utdanningsinstitusjoner. De nødvendige grepene for å fremme sunn mediebruk er langt fra fullført, og det gjenstår å håpe at dagens tiltak er fruktbare og kommer ungdommene til gode.