Trump ber om Kinas støtte til fred i Ukraina
Trump vil at Kina skal spille en rolle i freden i Ukraina. Men er Beijing klar til å hjelpe? Analyse av geopolitisk dynamikk og mulige konsekvenser for internasjonalt samarbeid.
Trump ber om Kinas støtte til fred i Ukraina
Når Ukraina-konflikten går inn i sitt fjerde år, har tidligere USAs president Donald Trump gjort det klart hvilken verdensleder han ser på som en potensiell mekler: Xi Jinping, Vladimir Putins allierte. Trump uttrykte håp under World Economic Forum i Davos, Sveits, om at Kina kan bidra til å avslutte krigen, spesielt angående Russland og Ukraina: "Kina har stor makt over denne situasjonen, og vi vil samarbeide med dem."
Jakten på fred
Trump har det håpet i ett Telefonsamtale med den kinesiske lederen noen dager før hans innsettelse, og det er et tema som kan komme opp igjen på den kommende sikkerhetskonferansen i München. Selv om Trump fortsetter sin plan om å orkestrere fred med Xi ved å innføre en enhetlig 10 % toll på kinesisk import komplisert, kan krigen i Ukraina gi en sjelden mulighet for samarbeid, spesielt ettersom Beijing prøver å unngå eskalerende handelsspenninger.
Kinas rolle som fredsmegler
Kina har lenge posisjonert seg som en potensiell fredsmegler i denne konflikten vagt formulert forslag presentert for å avgjøre krigen. Men i Vesten har dette initiativet så langt blitt overskygget av en annen virkelighet: den pågående Beijings støtte til Russland. Xi står overfor utfordringen med å ikke sette dette partnerskapet i fare, siden det er en vesentlig del av hans bredere mål om å motvirke vestlig press og forme en verdensorden som favoriserer Kina.
En kritisk tid
Konfliktens fremtid vil spille en sentral rolle i den kommende sikkerhetskonferansen i München, som også vil delta av USAs visepresident JD Vance og Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Konferansen vil bli ledsaget av en dramatisk endring i tonen i amerikansk politikk. Trump, som har stilt spørsmål ved amerikansk støtte til Ukraina, foreslo at USA bør få tilgang til Ukrainas naturressurser i retur for militær hjelp. Han har også uttalt at Ukraina «en dag kan bli en del av Russland» og fremhevet Trump-administrasjonens fremgang i forberedelsene til mulige fredssamtaler.
Utfordringene ved en fredsplan
Selv om Trump presser på for en rask slutt på krigen, har administrasjonen hans ennå ikke lagt spesifikke betingelser for en mulig fred. Hvor mye Trump ville engasjere seg med Xi - og om den kinesiske lederen ville være åpen for det - kan avhenge av vilkårene for disse samtalene, sa eksperter. Mens Kina har presentert seg selv som nøytral i denne konflikten, fortsetter den å tjene som en viktig diplomatisk og økonomisk livline for Russland.
Kinas strategiske innflytelse
Trump kunne se Xis innlegg om Putin som en mulighet til å øve innflytelse. Men eksperter understreker at det ikke er så enkelt. "Kan Kina true Russland ved å kutte av viktige forsendelser? Det kan det ikke fordi Kina ikke har råd til et svakt Russland," sier Liu Dongshu. Han fortsetter med å si at Beijing allerede har forvaltet forholdet til USA og Europa så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å støtte Russland - dets eneste mektige diplomatiske allierte.
Perspektiver for fremtiden
Veien som Xi og Trump kunne gå for å presse Putin til å forhandle, vil også representere et drastisk skifte i Kinas tilnærming til denne konflikten. Dette partnerskapet kan åpne muligheter for å bevege seg utover Ukraina-konflikten til en endret global sikkerhetsarkitektur. Men kinesiske tjenestemenn vil først og fremst vente for å se hvilke fordeler som vil komme fra en større avtale med Trump før de engasjerer seg vesentlig i forhandlingene.
Oppsummert gjenstår spørsmålet om det kan bli en avtale som tilfredsstiller både Beijing, Moskva og Washington – og hva det kan bety for Ukraina og konfliktens fremtid. "Det kan være at alle involverte parter drar nytte av visse fredsavtaler, med Trump og Xi som presenterer seg som fredsstiftere," forklarer Robert Ward.
Denne artikkelen ble støttet av CNN-journalistene Mariya Knight, Maria Kostenko, Frederik Pleitgen, Katharina Krebs og Caitlin Danaher.