UNTERSBERG: fjellturer som et scene for mørk reisemann?

UNTERSBERG: fjellturer som et scene for mørk reisemann?

I en tragisk hendelse på Untersberg, en kjent fjellkjede i Berchtesgadener-landet, døde en 48 år gammel mann som var aktiv i den høyreekstreme scenen. Untersberg, som strekker seg mellom Bayern og Salzburg, tiltrekker seg ikke bare fjellvandrere og klatrere, men regnes også som et mystisk sted som er assosiert med forskjellige sagn og esoterisk tro. Fjellturen som avdøde deltok ble organisert av en gruppe som ifølge arrangørene bare besto av fjellentusiaster.

Ifølge Giesen, en representant for arrangørene, var det en ufarlig fottur for alle involverte. Han understreket at de fleste deltakere ikke har noen politisk bakgrunn, noe som ville gjort utvalget av Untersberg som et mål. Men ikke alle er overbevist om denne representasjonen. Politiets hovedkvarter i Rosenheim rapporterte at reservasjonen for Mountain Hut ble laget av en person fra høyre -wing -scenen, som reiser spørsmål om turens sanne motivasjon.

Untersberg og dens betydning

Untersberg er kjent for sitt fantastiske panorama og de mange turmulighetene. Med topper som Berchtesgaden Hochthron og Salzburg Hochthron, er det et populært reisemål for naturelskere. Samtidig blir fjellet av mange sett på som et sted med mystiske egenskaper. Forfatteren Christian F. Uhlir, som skrev om legendene til The Untersberg, beskriver at fjellet angivelig modige "kraftledninger" og "moderne hull", som gjør det til en attraksjon for esoterisk. Disse gruppene kombinerer ofte fjellet med troen på andre dimensjoner eller åndelige opplevelser.

Historisk sett er det en sterk forbindelse mellom Untersberg og den etniske bevegelsen. Wien -forfatteren Guido Von -listen uttrykte allerede i sine forfattere i 1908 at dette fjellet ville være gjenfødelsen av en arisk ideologi. Dette kan tolkes som en tidlig inspirasjonskilde for noen ekstremistiske ideer de kommende tiårene. Fjellet har ikke bare geografisk, men også kulturell og politisk betydning.

Deltakerne i den siste turen var ikke bare motivert av mytologiske eller politiske hensyn. Giesen understreker at denne hendelsen først og fremst handlet om gleden ved fotturer og samfunnsopplevelsen. Dette synet spør hvor mye den politiske dimensjonen faktisk skyves i bakgrunnen og hvor stor innflytelse på menneskene som identifiserer seg med fjellet og dets historie er. Til tross for disse kommentarene, er det fortsatt uklart hvordan publikum reagerer på forbindelsen mellom fjellet og de rette bevegelsene.

Hendelsen på Untersberg har kastet et lys på de skjøre grensene mellom fritidsaktiviteter og politisk eller ideologisk tro. I hvilken grad påvirker stedet historien og mytologien til menneskene som besøker den? Og hva er arrangørens ansvar i slike sammenhenger? Svarene vekk fra de spektakulære historiene forblir åpne.

Kommentare (0)