Klimavernalarm: regjeringens program mottar dårlig rapport!

Klimavernalarm: regjeringens program mottar dårlig rapport!

Den nåværende klimasjekken av regjeringsprogrammet til trepartikoalisjonen ÖVP, SPÖ og Neos er blandet til dårlig. I følge WWF ble 12 av de 21 undersøkte områdene vurdert som svake og ufullstendige og 7 som klart negative. Potensielle fremskritt ble identifisert på bare 2 områder. WWFs klimatalsmann Reinhard Uhrig kritiserer mangelen på konkrete mål, tidsplaner og budsjetter. Dette fører til klimaskadelige gap og motsetninger i koalisjonspakten.

Utgivelsen av rapporten kommer på et tidspunkt hvor EU legger et økende press på sine medlemsland for å nå klimamålene innen 2030. Ifølge Federal Environment Agency fører EU en omfattende klimavernpolitikk som er basert på å redusere aktiviteter som er skadelige for miljøet og klimaet. Internasjonale rammebetingelser som FNs rammekonvensjon og Parisavtalen er avgjørende.

Kritikk og krav

WWF krever konsekvente klimabeskyttelsestiltak for Østerrike som forretningssted og sikre arbeidsplasser. Det er positive tilbakemeldinger på et nytt forsøk på en klimavernlov og opprettholdelse av målet om å bli klimanøytral innen 2040. Blindsoner i energisparing og forsinkelse i å redusere miljøskadelige subsidier kritiseres imidlertid. Videre blir utbygging av motorveier og motorveier sett på som problematisk.

Uklarheten om gjennomføringen av EU-målene innen 2030 i regjeringsprogrammet kan føre til en truende erstatningsutbetaling på milliarder dersom det ikke blir snuoperasjoner. I tillegg til en rask reduksjon i skadelige subsidier, anbefaler WWF blant annet en klimavennlig oppussingspakke for bygninger og større beskyttelse av biologisk mangfold.

Sammenligning med Tyskland

I motsetning til Østerrike satte Tyskland en ny klimavernlov i kraft i juli 2024. Denne har som mål å redusere klimagassutslippene til null innen 2045. Den føderale regjeringen har styrket det uavhengige ekspertrådet for klimaspørsmål for å kunne handle mer proaktivt og effektivt i klimavernpolitikken. Målet er å redusere klimagassene med 65 % innen 2030 sammenlignet med 1990, som allerede har resultert i en nedgang på over 10 % i 2023.

Som en del av EUs klimapolitikk er medlemslandene forpliktet til å utarbeide nasjonale energi- og klimavernplaner. Disse skal bidra til å konkretisere utslippsreduksjoner og fremme av fornybar energi. EU selv sikter mot klimagassnøytralitet innen 2050 og har vedtatt en vekststrategi for å nå klimamålene med Green Deal.

For å lykkes på lang sikt understreker eksperter behovet for å skape sosial aksept for energiomstillingen. Det gjenstår å se hvordan den østerrikske regjeringen vil svare på dagens utfordringer og om det blir en endring i klimapolitikken. Fremgangen i Tyskland kan tjene som et insentiv til å ta avgjørende tiltak også i Østerrike.