Østerrikes nøytralitet: Gazard for fred og sikkerhet i Europa!

Østerrikes nøytralitet: Gazard for fred og sikkerhet i Europa!

Østerrikes nøytralitet ikke bare et diplomatisk engasjement, men en del av det nasjonale forsvaret, som inkluderer både mentale og militære aspekter. I denne sammenheng planlegger regjeringen å styrke den føderale hærens kapasitet. I tillegg er Bundeswehr involvert i FN-mandatet på Balkan som en del av fredshemming. Østerrike har etablert seg som sete for over 50 internasjonale organisasjoner, inkludert viktige institusjoner som FN og OSSE. Et annet poeng er støtten fra SPö for Østerrikes søknad om et sete i FNs sikkerhetsråd, der mulighetene for dette anses å være gode.

Dimensjoner og utvikling av nøytralitet

østerriksk nøytralitet, som har vært nært knyttet til landets sikkerhetspolitikk i mer enn 40 år, består av tre sentrale dimensjoner. Martin Senn beskriver dette som en tolkning, attraktivitet og avskrekkende. Disse dimensjonene danner rammen for design og sikring av nøytralitetspolitikk. Tolkningen inkluderer de innenlandske debattene om nøytralitetsendringer, mens attraktiviteten knytter seg til tiltak for å sikre nøytralitet til omverdenen, for eksempel gjennom mekling i konflikter og innkvartering av internasjonale organisasjoner. Ducking betyr å illustrere potensielle aggressorer at fordelen med brudd på nøytralitet ikke rettferdiggjør kostnadene.

Utviklingen av østerriksk nøytralitet er delt inn i fire faser: fra konsolidering i 1955, en fase av utvidelse på 1970- og 1980-tallet til omorientering etter slutten av øst-vest-konflikten da landet fokuserte mer på europeiske spørsmål. Denne historiske gjennomgangen viser hvordan Østerrikes holdning til nøytralitet har endret seg gjennom flere tiår. Stagnasjon har blitt observert de siste årene, siden alle parlamentariske partier, med unntak av NEO -ene, samtykker til nøytralitet. Denne godkjenningen økte etter NATO -intervensjoner og globale kriser som angrepene 11. september 2001.

Den nåværende sikkerhetspolitiske agendaen

Sikkerhetspolitiske agenda i Østerrike blir sett på i et nytt lys av Ukraina -krigen. Militær vold blir igjen sett på som et legitimt alternativ for å håndheve nasjonale interesser. I sammenheng med EU blir medlemslandene møtt med utfordringen med å omdefinere sikkerhetspolitiske roller. I denne debatten blir artikkel 23 i den østerrikske grunnloven også sett på som en støttende diskusjon om nøytralitet og militært samarbeid i EU. Den nye regjeringen har kjent seg for å styrke EUs strategiske autonomi og opprettelsen av en forsvarsunion, men FPö og noen andre partier viste skepsis til europeisk sikkerhetspolitikk.

Høyt samtykke til nøytralitet med støtten til et felles europeisk forsvar. Dette kan indikere at en positiv folkeavstemning kan styrke stillingen av Østerrike i et europeisk fredsprosjekt. Med tanke på de nåværende geopolitiske utfordringene, kan spørsmålet om hvordan Østerrike kan overføre sin nøytralitet til en konstruktiv sikkerhetsrolle i EU.