COP30 klimakonferanse: Future of the Belem-plan i fare!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

COP30 starter 9. november 2025 i Belem, Brasil. Donald Trump vinner presidentskapet igjen mens klimamålene er i fare.

Am 9.11.2025 beginnt die COP30 in Belem, Brasilien. Donald Trump gewinnt erneut die Präsidentschaft, während Klimaziele in Gefahr sind.
COP30 starter 9. november 2025 i Belem, Brasil. Donald Trump vinner presidentskapet igjen mens klimamålene er i fare.

COP30 klimakonferanse: Future of the Belem-plan i fare!

I dag, 9. november 2025, startet FNs 30. klimakonferanse i den brasilianske byen Belem. Datoen faller på tiårsdagen for klimaavtalen i Paris, som utgjør det globale rammeverket for klimabeskyttelse. Konferansen kommer i en kontekst med økende påtrengning ettersom rapporter fra FN og eksperter viser at den globale innsatsen for å begrense global oppvarming ikke når opp til fastsatte mål. Ifølge Kleine Zeitung, understreket FNs generalsekretær António Guterres i sin åpningstale at verdensoppvarmingen ikke har oppnådd en maksimal global oppvarmingsgrad1 til å begrense Paris-avtalen1. Celsius.

Fremskritt global oppvarming gjenspeiles i en økning i naturkatastrofer som forårsaker ødeleggende skade på både miljøet og økonomien. Konferansen har som mål å jobbe med nye måter å effektivt bekjempe klimakrisen og fremme globalt samarbeid under mottoet "Mutirão", som betyr felles innsats. Selv om Parisavtalen anses som en suksess, har fremgangen til dags dato vært utilstrekkelig, som fremhevet i artikkelen av n-tv. Avtalen, som ble signert av 195 land under COP21 i desember 2015, har som mål å holde global oppvarming «godt under» 2 grader Celsius, ideelt sett på 1,5 grader.

Globale utfordringer

Dagens situasjon viser imidlertid at målet på 1,5 grader i økende grad blir sett på som uoppnåelig. I følge Federal Environment Agency må statene sende inn nye, ambisiøse nasjonale klimabeskyttelsesbidrag (NDCs) hvert femte år for å gjøre fremskritt. Den siste utslippsgaprapporten viser imidlertid at tiltakene som er tatt så langt ikke er tilstrekkelige for å nå temperaturmålene.

Regjeringer over hele verden, inkludert USA under den gjenvalgte president Donald Trump, blir i økende grad konfrontert med innenlandske utfordringer som ofte går foran nødvendige tiltak mot klimaendringer. De høyrenasjonalistiske bevegelsene i mange land har utløst demografiske endringer, men fokuset på opprustning og økonomisk stabilitet fører ofte til at klimaspørsmålet neglisjeres.

Til tross for disse utfordringene er det fremgang. Andelen fornybar energi i global energivekst har økt kraftig, og andelen elbiler i nye kjøretøy steg fra 1 % i 2015 til 20 %. I tillegg har land som India og Kina til hensikt å bli karbonnøytrale innen henholdsvis 2060 og 2070, noe som indikerer et økende skifte i tankesett.

Østerrikes bidrag til klimakonferansen

Østerrikes forbundspresident Alexander Van der Bellen vil ikke delta på konferansen, et tegn på den inkonsekvente deltakelsen fra europeiske land i de avgjørende forhandlingene. Miljøminister Norbert Totschnig fra ÖVP forventes imidlertid i den andre uken av forhandlingene å støtte Østerrikes bidrag til globale klimamål.

Som konklusjon, mens suksessene til Paris-avtalen feires, vil veien til en bærekraftig fremtid være lang og ofte full av hindringer. Guterres og andre ledende stemmer understreker det presserende behovet for å samarbeide globalt for å møte klimakrisen og nå avtalte mål.