Stocker og Macron: Presset på EU - Sikkerhet og konkurranse i fokus!

Stocker og Macron: Presset på EU - Sikkerhet og konkurranse i fokus!

Paris, Frankreich - Kansler Christian Stocker (ÖVP) møtte Emmanuel Macron fredag i Élysée i Paris. Anledningen til besøket var en arbeidslokk der sentrale europeiske temaer var på dagsordenen. Poengene som ble diskutert inkluderte EUs økonomiske planlegging for perioden fra 2028 til 2034, økonomisk konkurranseevne, samt spørsmål om sikkerhet og forsvar. Et annet viktig diskusjonspunkt var den russiske angrepskrigen mot Ukraina og den nåværende situasjonen i Midt -Østen. Stocker hadde tidligere besøkt Giorgia Meloni, den italienske statsministeren i Roma tirsdag og møtte også sin tyske kollega Friedrich Merz i Berlin i slutten av juni.

Toppmøtet til EUs statsoverhoder og regjering, som nylig fant sted, fokuserte på strategiske diskusjoner. Selv om fokuset var på konkurranseevne, forble konklusjonene for forsvar og situasjonen i Ukraina stort sett uendret. Spesielt forårsaket holdningen til Ungarn til å støtte Ukraina spenninger blant medlemslandene. På dette toppmøtet ble det ikke nevnt noen spesifikke militære hjelpemidler for Ukraina, som fastsatt i "Kallas -planen". Den ukrainske presidenten, Wolodymyr Selenkyj, rapporterte også om en videosamtale om de siste angrepene i Russland og de stagnerende fredssamtalene. Det var enhet blant EU -lederne at det foreløpig ikke var noen reelle forhandlinger om Ukraina, som fortsatte å komplisere situasjonen.

Gjeldende sikkerhetspolitikkutvikling

Et tema som også ble tatt opp på toppmøtet var den generelle sikkerhets- og forsvarspolitikken til EU, som er designet som en del av Common Security and Defense Policy (GSVP). Denne politikken har utviklet seg raskt siden det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022. EU har utført mer enn 40 operasjoner og oppdrag på forskjellige kontinenter siden 2003. I tillegg har EU mobilisert 11,1 milliarder euro for å støtte ukrainsk væpnede styrker siden 2022. En viktig del av denne politikken er også til Europa -fondet.

Behovet for sterkere forsvarssamarbeid ble også diskutert. EUs medlemsland ble enige om å styrke konkurranseevnen og fremme reduksjon av byråkrati. På denne bakgrunn ble også spørsmål om integrering av det interne markedet for energi og kapital diskutert for å unngå mulige handelskrig med USA. Til tross for fremgangen i migrasjonspolitikken, klarte ikke banebrytende resolusjoner

Det strategiske kompasset for sikkerhet og forsvar, som ble utviklet i 2021 og akseptert i 2022, er også ment å styrke EUs sikkerhet. Målet er å anskaffe minst 40% av forsvarsvarer sammen innen 2030. Dette er en del av "Rearm Europe"/Readiness Plan 2030, som også inkluderer et finansieringsverktøy på 150 milliarder euro. Mens EU kontinuerlig beveger seg mot en sterkere felles forsvarsstrategi, er økt oppmerksomhet til kontroll og ansvarlighet i GSVP essensielt.

Totalt sett møter EU -landene utfordringen med å planlegge og utvide sine militære kapasiteter, mens de også jobber med stabilitet og sikkerhet i regionen. De kommende diskusjonene og politiske beslutningene vil være avgjørende for EUs fremtidige rolle på den globale sikkerhetsfasen.