Pavevalg i fare: Er kardinal Ouédraogo fortsatt stemmeberettiget?
Kardinal Ouédraogo kan bli ekskludert fra pavevalget på grunn av uklare fødselsdatoer, noe som setter spørsmålstegn ved valgprosedyrene.

Pavevalg i fare: Er kardinal Ouédraogo fortsatt stemmeberettiget?
Det kommende pavevalget er innhyllet i usikkerhet og kontrovers, spesielt på grunn av den uklare alderserklæringen til kardinal Philippe Ouédraogo fra Burkina Faso. Ifølge rapporter kan kardinalen bli ekskludert fra valgprosessen på grunn av disse uklarhetene. Det er motstridende informasjon om fødselsdatoen hans, som er datert enten 4. januar eller 31. desember 1945. Selv om han ikke lenger ville være stemmeberettiget ved 80 år, kunne han som 79-åring definitivt delta i valget, noe som gjør situasjonen komplisert. Årboken for 2023 viser 24. januar 1945 som hans fødselsdato, noe som ville diskvalifisere ham, mens den nåværende offisielle listen viser ham som født i 1945, noe som ville tillate ham å konkurrere. Denne hendelsen kan sette spørsmålstegn ved hele gyldigheten av det kommende pavevalget.
Ouédraogo har selv uttalt at han ble født i en avsidesliggende landsby uten sykehus eller skole, noe som førte til unøyaktig informasjon om fødselsdatoen hans. Usikkerhetene rundt hans personlighet reiser spørsmål om integriteten og legitimiteten til valgprosessen. Særlig regnes han som en konservativ kirkerepresentant som spiller en viktig rolle i de tradisjonalistiske miljøer som motsetter seg pave Frans sin liberale kurs.
Juridisk ramme for valget av paven
De juridiske forskriftene angående valg av paven har utviklet seg historisk og har eksistert siden forskjellige kirkeråd, pavelige reskripter og apostoliske konstitusjoner. Av betydning er det pavelige valgdekretet fra 1059, som spesifiserer kardinalers aktive og passive stemmerett. Før denne forskriften var pavevalg underlagt samme prosedyre som bispevalg, avhengig av keiserlig bekreftelse.
En annen viktig dato er Lateransynoden i 769, som fastslo at bare kardinaldiakoner og prester fra den romerske kirke var kvalifisert til å bli valgt til pave. Fra 1100-tallet og utover ble disse bestemmelsene formidlet i forskjellige kanoniske samlinger, med pave Alexander III. i 1179 fastsatte at en pave bare ville bli anerkjent med to tredjedels flertall.
- Papst Paul VI. schloss 1970 Kardinäle über 80 Jahre von der Wahl aus.
- Papst Johannes Paul II. promulgierte 1996 die Apostolische Konstitution ‚Universi Dominici Gregis‘.
- Papst Benedikt XVI. stellte 2007 fest, dass die Zwei-Drittel-Mehrheit für die Wahl entscheidend bleibt.
- Die jüngsten Reformen von Papst Franziskus im Jahr 2022 betreffen die Verwaltung während der Sedisvakanz.
De mulige uenighetene rundt Ouédraogo utgjør ikke bare en utfordring for valget av neste leder av den romersk-katolske kirke, men kan også undergrave tilliten til åpenheten og integriteten til hele valgprosessen. Gitt den forverrede situasjonen krever reglene for pavevalget både historisk fremsyn og nåværende klarhet for å bevare integriteten til denne viktige avgjørelsen.