EU-kommisjonen forsvarer seg mot påstander: Ingen hemmelige NGO-avtaler!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

EU-kommisjonen forsvarer seg mot påstander om hemmelig lobbyvirksomhet med frivillige organisasjoner og legger vekt på åpenhet i økonomisk allokering.

Die EU-Kommission wehrt sich gegen Vorwürfe geheimen Lobbyings mit NGOs und betont ihre Transparenz in der Finanzvergabe.
EU-kommisjonen forsvarer seg mot påstander om hemmelig lobbyvirksomhet med frivillige organisasjoner og legger vekt på åpenhet i økonomisk allokering.

EU-kommisjonen forsvarer seg mot påstander: Ingen hemmelige NGO-avtaler!

EU-kommisjonen er for tiden under kritikk etter at det dukket opp rapporter om hemmelige avtaler med ikke-statlige miljøorganisasjoner (NGOer). Medieoppslag publisert av Welt am Sonntag hevder at EU-kommisjonen har finansiert miljøgrupper til å gjennomføre kampanjer mot tyske selskaper. En talsmann for kommisjonen avviste disse påstandene bestemt og understreket at det ikke var noen hemmelige kontrakter mellom kommisjonen og frivillige organisasjoner. I tillegg er all informasjon om EU-midler og deres mottakere offentlig tilgjengelig på nettstedet til systemet for finansiell åpenhet. Dette melder uttrykke.

Anklagene mot EU-kommisjonen er ikke nye. Lignende temaer ble allerede diskutert intensivt i Europaparlamentet i februar. Spesielt er det frykt for at enkelte frivillige organisasjoner, som organisasjonen ClientEarth, har blitt finansiert til kampanjer og søksmål mot selskaper. En hemmelig kontrakt fra 2022 mellom EU-kommisjonen og ClientEarth, som garanterte NGOen en godtgjørelse på 350.000 euro for støtte i kullutfasingen, er fokus for kritikken. Dette gjøres av daglige nyheter bekreftet.

Åpenhet og kontroll

Den europeiske revisjonsretten har også reist bekymringer, spesielt angående tildelingen av EU-midler til frivillige organisasjoner. En rapport publisert 8. april 2025 kritiserer mangelen på åpenhet i finansieringsaktiviteter. Kommisjonen avslørte ikke lobbyvirksomhet på riktig måte, og det var mangel på kontroll over hvorvidt de frivillige organisasjonene finansierte respekterte EU-verdier. Mellom 2021 og 2023 mottok over 12 000 frivillige organisasjoner i EU totalt 7,4 milliarder euro, med 4,8 milliarder euro fra EU-kommisjonen. Disse tallene illustrerer dimensjonen av økonomisk støtte gitt av Europeisk nyhetsrom bli vist.

I tillegg, ifølge bekymringer fra Europaparlamentet, har noen frivillige organisasjoner brukt EU-tilskudd til radikale prosjekter. Monika Hohlmeier, en CSU-parlamentariker, har stilt et klart krav om at EU-midler ikke må brukes til å undergrave rettssikkerheten. EU-kommisjonen svarte med å publisere nye retningslinjer for tildeling av økonomisk bistand: I fremtiden vil det ikke lenger være midler til aktiviteter som kan forstås som målrettet lobbyvirksomhet.

Futuristiske endringer og krav

Diskusjonen om åpenhet i NGO-finansiering er ytterligere drevet av krav om strengere reguleringer. EU-parlamentsmedlem Alexander Bernhuber og andre, som Lena Schilling fra De Grønne, etterlyser klare kriterier for tildeling av NGO-kontrakter og maksimal åpenhet, inkludert for industri- og landbrukslobbyer. Roman Haider fra FPÖ kritiserer håndteringen av offentlige penger til både frivillige organisasjoner og andre lobbygrupper.

EU-kommisjonen fortsetter å forsikre at den ønsker å fremme åpenhet. Det gjenstår imidlertid å se hvilke tiltak som til slutt vil bli iverksatt for å øke tilliten til EUs finansieringspraksis og dempe bekymringer om potensielle overgrep.