Ny EU-støtte: Kjemp for ren industri eller miljøvernillusjon?

Ny EU-støtte: Kjemp for ren industri eller miljøvernillusjon?

Den 27. juni 2025 vedtok EU-kommisjonen en ny ramme for statsstøtte under Clean Industrial Deal (CISAF). Dette trekket har som mål å kanalisere offentlig støtte til miljø- og industriomstillingen i Europa. Fokus er spesielt på utvidelse av fornybar energi og fremme av rene teknologier. Rammeverket erstatter Temporary Crisis Management and Transformation Framework (TCTF), som har eksistert siden 2022.

De nye statsstøttereglene inneholder strenge krav, særlig til fornybart hydrogen, energieffektivitet og lavutslippsproduksjonsteknologier. Målet er å støtte bruken av hydrogen, som hentes fra vind- og solenergi. I tillegg skal offentlige midler brukes på en slik måte at minst 50 % renner inn i den grønne omstillingen. Prioritet gis til prosjekter som forbedrer materialeffektiviteten. Cleantech-produsenter er pålagt å bruke lavutslippsproduksjonsteknologier for å minimere negative miljøpåvirkninger.

Kritiske poeng og utfordringer

Til tross for denne fremgangen uttrykker eksperter bekymring for de nye retningslinjene. Så rapportert EcoNews at miljøkostnadene ikke er tilstrekkelig internalisert og det fortsatt er mulig å gi statlige ressurser til forurensere. I tillegg anses ikke rammeverket som strengt nok til å sikre EUs klimamål, da investeringer i fossil gass fortsatt er tillatt.

Et annet kritisk punkt er at teknologier som kjernekraft og karbonfangst og -lagring (CCS) er berettiget, mens kravene til CCS ikke sikrer at de kun brukes som et siste alternativ. Prisreduksjonstiltakene vil gjelde uavhengig av energikilde, noe som gir bekymring for konkurransevridning. Mål for sosial og sirkulær økonomi er uforpliktende og vanskelig å gjennomføre.

Mål og markedsstrategier

Med det nye bistandsrammeverket forfølger EU det overordnede målet om å støtte endringen mot en avkarbonisert industri. Eur-Lex fremhever at europeisk industri ikke bare bør avkarboniseres, men også reindustrialiseres og innoveres for å styrke kontinentets motstandskraft. EUs økonomi forventes å være fullstendig avkarbonisert innen 2050, mens målet er å redusere netto klimagassutslipp med 90 % innen 2040.

Dette krever betydelige årlige investeringer på 480 milliarder euro i energi og industriell innovasjon. Utviklingen av ledende markeder for rene teknologier og produkter fremmes for å styrke konkurranseevnen. Et sentralt initiativ er utvidelse av fornybar energi og etablering av produksjonsanlegg i EU for rene teknologier.

Kommisjonen har allerede igangsatt skritt for å mobilisere privat kapital og for å forenkle og fremskynde finansieringsmulighetene. Et «hurtigspor» for utbygging av ren energi skal støtte gjennomføringen av tiltakene. Vi er også avhengige av internasjonale partnerskap for å nå målene om ren industrialisering.

Det nye regelverket i bistandsrammen skal gjelde til 31. desember 2030 og inneholde klare retningslinjer for å redusere risikoen ved investering i ren energiprosjekter. I tillegg vil medlemslandene kunne tilby subsidier for strømkostnader til energiintensive forbrukere som investerer i avkarbonisering. EU forfølger en integrerende tilnærming for bærekraftig å overvinne utfordringene i industrisektoren og skape en miljøvennlig fremtid.