Digitale pasientfiler: en velsignelse eller en sikkerhetsrisiko for alle?
Innføring av elektroniske pasientmapper fra januar 2025 utgjør en risiko for databeskyttelse og IT-sikkerhet. Eksperter advarer.
Digitale pasientfiler: en velsignelse eller en sikkerhetsrisiko for alle?
Den elektroniske pasientjournalen (ePa) kommer! Fra januar 2025 vil alle som er forsikret av lovpålagte helseforsikringsselskaper automatisk få tilgang til denne digitale helsemappen. Men mens kassaapparatene jubler og snakker om en revolusjon innen helsevesenet, er det mørke skyer i horisonten. Det er mye skepsis, og med god grunn!
Helseforsikringsselskapene håper at ePa ikke bare vil gi bedre oversikt over pasientenes behandlinger, men også massive besparelser. Færre dupliserte behandlinger og mindre administrativ innsats bør redusere kostnadene. Men hva skjer med de sensitive helseopplysningene? Frykten for hackerangrep er ekte! La oss huske de ødeleggende cyberangrepene mot NHS i England, der pasientdata falt i feil hender. IT-sikkerhet i helsevesenet er ofte utilstrekkelig og data lagres sentralt på servere som er potensielt sårbare.
Digitaliseringens mørke side
Et annet problem er anonymiseringen av dataene. Informasjonen skal brukes anonymt til forskningsformål, men hvor sikkert er det egentlig? I landlige områder vil identifisering kunne skje raskt hvis det bare er noen få personer med visse egenskaper. Det er også bekymring for at pasienter ikke alltid har kontroll over dataene sine. Hvem vil at fastlegen deres skal vite om tidligere psykiske lidelser eller annen sensitiv informasjon?
Den føderale regjeringen vinket gjennom e-postlovene til tross for massive bekymringer fra organisasjoner som Chaos Computer Club og forbrukerrådgivningssenteret. En tredjedel av befolkningen er imot bruken av ePa, og mange er ikke en gang klar over at de har mulighet til aktivt å protestere. I stedet brukes en opt-out-prosedyre der alle automatisk mottar ePa med mindre de aktivt protesterer. Den føderale databeskyttelseskommissæren har allerede kritisert at denne avgjørelsen var politisk motivert og ikke i beste interesse for borgernes databeskyttelsesrettigheter.
For å forberede befolkningen på ePA har Helsedepartementet planlagt en informasjonskampanje med fire millioner euro. Men mange eksperter er enige: Disse pengene ville vært bedre investert i å forbedre IT-sikkerheten for å fikse ePas svake punkter. Det gjenstår å se hvor mange som faktisk aktivt protesterer og om ePa virkelig gir de lovede fordelene eller bare utgjør nye risikoer.