Oppfinnelsen av den fremmede: Kunst viser det hvite blikket i Heidelberg!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Utstillingen i Heidelberg belyser hvordan kunst former oppfatningen av fremmede kulturer og stiller spørsmål ved koloniale stereotypier.

Oppfinnelsen av den fremmede: Kunst viser det hvite blikket i Heidelberg!

Utstillingen «The Invention of the Stranger in Art» vises for tiden i Kurpfälzisches Museum Heidelberg, som tar for seg Europas komplekse møter med fremmede kulturer på tvers av ulike tidsepoker. Skildringene som kunstnere har skapt gjennom årene blir kritisk undersøkt. En sentral bekymring for denne utstillingen er å vise hvordan kunstnernes blikk ikke bare representerer virkeligheten, men også forvrenger og påvirker den.

Utstillingen utforsker spørsmålet om i hvilken grad mange verk er tro mot virkeligheten, men ved nærmere ettersyn ser de ut til å være kunstnernes fiksjoner. Dette er spesielt tydelig i de seks kapitlene som viser verk fra senmiddelalderen til i dag. Et av de mest slående temaene er det såkalte "hvite blikket", som ofte tolker fremmede på en stereotyp og hierarkisk måte - for eksempel gjennom den symbolske utformingen av hudfarger som kaster Orienten i et nesten eksotisk lys.

Endre kunstnerens perspektiv over tid

En av nøkkelfigurene i utstillingen er den amerikanske fotografen Maxine Helfman. Hennes 2012-serie "Historical Correction" skildrer svarte mennesker i tradisjonelle klær inspirert av 1500- og 1600-tallet. Ved å gjøre det gir den et kritisk blikk på klassesamfunnet der svarte mennesker ofte ikke ble oppfattet som likeverdige i europeisk kunstsammenheng. Helfmans intensjon synes å være å stille spørsmål ved denne ulikheten i representasjon og å introdusere et nytt, rettferdig perspektiv.

Et annet viktig bidrag kommer fra den nigerianske kunstneren Peter Uka. I verkene hans er svarte mennesker det sentrale motivet og avbildes som komplekse, selvstendige individer som bruker lyse farger. Uka bearbeider personlige minner og hverdagsscener fra Nigeria og ønsker å gjenvinne kontrollen over sin egen historie. Arbeidene hans krever en avgang fra vestlige kunststandarder og normer.

Kritikk av koloniale stereotyper

Utstillingen tar også for seg kritiske verk av Lisl Ponger, en østerriksk kunstner. Hun bruker stereotypier og klisjeer fra koloniale bildearkiver for å kritisere tilegnelse og utnyttelse av kulturer. Hennes fotoinstallasjon "Gone Native" er et kraftig bilde som henspiller på de skruppelløse forholdene i kolonitiden ved å belyse svarte menneskers rolle i kunsthistorien.

Gülsün Karamustafa, en tyrkisk kunstner, tar for seg stereotypene av orientalisme i arbeidet sitt, spesielt den seksualiserte fremstillingen av kvinner i vestlige bilder. I sin installasjon «Fragmenting/Fragments» manipulerer hun klassiske orientalistiske malerier ved å klippe dem opp og omorganisere dem. Dermed skaper hun en kritisk refleksjon over de keiserlige bildene og klisjeene som ofte dominerer i vestlig kunst.

Gjennom disse ulike perspektivene viser utstillingen hvordan kunstnere gjennom århundrene ikke bare representerer det «fremmede», men også definerer det. Spørsmålet gjenstår derfor i hvilken grad kunst fungerer som en form for representasjon av kulturelle identiteter eller til og med kan konstruere og påvirke dem. Utstillingen er supplert med en rekke viktige internasjonale lån, som gir et omfattende innblikk i en del av kunsthistorien som ofte blir oversett.

Den kritiske granskingen av kunsten og ideologiene bak er ikke bare relevant for utstillingens seere, men bidrar også til en viktig dialog om representasjon og identitet i dagens samfunn. Mer informasjon om utstillingen finner du her www.swr.de å finne.