Østerrikere krever klare grenser: arealforbruket må stoppes!

Østerrikere krever klare grenser: arealforbruket må stoppes!

En ny undersøkelse viser at den østerrikske befolkningen har stor interesse for mer effektive jordverntiltak. Ifølge undersøkelsen, som er utført av markedsinstituttet for WWF, ønsker 76 prosent av deltakerne strengere lover for å regulere arealbruk og hindre utvikling av landskap. Undersøkelsen fant sted mellom 10. og 15. november 2025 og inkluderer 1000 representative intervjuer, med et fluktuasjonsområde på +/- 3,16 prosent.

Ønsket om en bindende øvre grense for arealforbruket er spesielt tydelig. Rundt 74 prosent av de spurte støtter et slikt tiltak. Derimot mener kun 20 prosent at politisk innsats er tilstrekkelig, mens 66 prosent stiller spørsmål ved mangelfull gjennomføring av eksisterende tiltak.

Sosiale bekymringer og forventninger

Befolkningens bekymring for tap av verdifulle habitater for flora og fauna er ekstremt stor. Over 40 prosent av de spurte rapporterte bekymring for økt flom, mens 34 prosent er bekymret for tap av fruktbare åkre. Over 31 prosent er også bekymret for økningen i hetebølgene om sommeren. WWF-ekspert Simon Pories oppfordrer politikere til å revurdere areal- og transportplanlegging strukturelt. Han foreslår alternativer som å grønnere skattesystemet og eliminere miljøskadelige subsidier.

Et bemerkelsesverdig aspekt ved undersøkelsen er den utbredte oppfatningen om at utviklingen av landskap oppleves som «for mye» eller «ganske for mye». Bare 5 prosent mener at tilleggsbygging vil være forsvarlig.

Politiske rammebetingelser og behov for handling

Betydningen av jord som en ikke-fornybar ressurs som oppfyller en rekke økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle funksjoner må også understrekes. Ifølge Federal Environment Agency er den humusholdige matjorden uunnværlig for landbruket og som habitat for dyr, planter og mikroorganismer. Den tidligere tettingen av arealer har hatt en dramatisk innvirkning på disse økologiske funksjonene.

Historisk sett satte den føderale regjeringen i 2002 målet om å begrense arealbruken for bosettings- og transportprosjekter til maksimalt 30 hektar per dag. Men i perioden fra 2010 til 2013 ble det fastsatt et gjennomsnittlig forbruk på 73 hektar per dag, noe som tydelig viser at det er behov for tiltak. Federal Environment Agency planlegger derfor lovgrunnlag for å forbedre arealplanleggingen og foreslår blant annet innføring av klimavernklausuler i arealplanloven.

Fremtidige utbygginger innen arealplanlegging må også ta hensyn til bruken av undergrunnen, hvorved kommersielle krav vil øke. Konflikter i ressursbruken som drikkevann og råvarer er å forvente. Bærekraftig utvikling som forener individuelle interesser og hensynet til felles beste blir derfor en sentral utfordring.

Samlet sett tyder undersøkelsesresultatene på at både publikum og eksperter ønsker en klar retning i politiske beslutninger. Det gjenstår å se om disse kravene vil bli oversatt til konkrete tiltak for bærekraftig å redusere tap av jord i Østerrike og beskytte verdifulle habitater.