Von der Leyen under ild: Er Green Deal i fare?

Von der Leyen under ild: Er Green Deal i fare?

Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, fremhevet behovet for enhet, frihet, demokrati og rettsstaten i sin nylige State of the Union-tale. Hun erkjente imidlertid også at Green Deal ikke har den fulle støtten man ønsker. Kritikere anklager henne for å øke dereguleringen, som tjener kortsiktige industrielle interesser, i strid med det langsiktige målet om klimanøytralitet. Mens von der Leyen snakket om "kraften til den grønne avtalen" og EU gjentok at de ønsket å bli klimanøytrale innen 2050, ser de spesifikke tiltakene og implementeringen av dem ut til å bli presentert i et annet lys. Det melder Ökonews at en flom av omnibuspakker for å lempe på regelverket er på vei, utpekt som å spare åtte milliarder euro.

Denne dereguleringen kan få betydelige konsekvenser. En rapport viser at det å unnlate å implementere eksisterende EUs miljølover koster 180 milliarder euro årlig. Det europeiske miljøkontoret reiser bekymringsfull tvil om den planlagte finansieringen av miljøtiltak i det nye flerårige økonomiske rammeverket, som ytterligere kan sette gjennomføringen av Green Deal i fare. Patrick ten Brink, generalsekretær i EEB, kritiserte von der Leyens tale som en «bedragstilstand» i møte med klimakrisen.

Oversikt over Green Deal

Den europeiske grønne avtalen har etablert seg som et ambisiøst prosjekt som har som mål å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Kommisjonen planlegger å redusere klimagassutslippene med 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivåene. Dette omfatter 47 enkelttiltak innen ulike sektorer, som transport, industri og handel. Viktige elementer er EUs kvotehandel, ny klimatiltak og klimasosialfondet for å bringe økonomi og miljø i harmoni. Federal Agency for Civic Education tar opp dette problemet utfordringene og mulighetene i dette prosjektet.

Imidlertid har COVID-19-pandemien og Ukraina-krigen endret det økonomiske miljøet betydelig. Tyskland planlegger å utvide importen av flytende gass og midlertidig bruke kullkraftverk, noe som setter bærekraftsmålene i tvil. Det er også betydelig bekymring for at den grønne avtalen kan sette EUs konkurranseevne i fare, ettersom EU bare slipper ut 7,3 % av de globale klimagassutslippene. Særlig østeuropeiske land, som er avhengige av kull, uttrykker forbehold om målene.

Internasjonalt samarbeid og sosiale aspekter

Internasjonalt samarbeid, for eksempel innenfor rammen av en «klimaklubb», skal bidra til at EU ikke bare reduserer sine egne utslipp, men også gir impulser på globalt nivå. Sosiale aspekter er av sentral betydning, da avkarbonisering kan påvirke ulike befolkningsgrupper ulikt. Forslag om sosial demping gjennom omfordeling av CO2-prisinntekter til lavinntektshusholdninger er derfor vesentlig. Som Federal Agency for Civic Education viser, har det vært et endret fokus på klimaspørsmål de siste årene, spesielt etter den politiske oppgangen til Miljøpartiet De Grønne og bevegelsen Fridays for Future.

Utfordringene fremover, kombinert med prioritering av umiddelbare økonomiske interesser fremfor langsiktige miljømål, reiser spørsmål om fremtiden for EUs klimapolitikk. Presset på von der Leyen for å finne løsninger som både styrker industrien og tar hensyn til klimavern vokser. De positive skrittene som tas mot sosial rettferdighet og bærekraft kan settes i fare av trusselen om deregulering og neglisjering av miljøspørsmål.